VINDLAST

Når vinden blåser rundt et hus vil lufta tvinges rundt og strømningshastigheten vil variere romlig og tidsmessig rundt huset. Dermed vil trykket på husets vegger og tak også variere. Inne i huset er trykket avhengig av hvor tett huset er. Lasten blir da differansen mellom trykkene ute og inne.

For å beregne vindbelastningen på et hus må vi dermed vite noe om vindhastigheten, strømningen rundt huset og hvor lufttett huset er.

Vinden måles vanligvis i åpent terreng 10 m over bakken. Vindretning, 10 minutters middelvind og vindkast er vanlige data som tas vare på.

Du kjenner kanskje til Bernoulli's teorem fra før:

Dette er et teorem som opprinnelig ble utviklet for laminær stromning i "strømrør" og som vi også nyttiggjør oss av i vurderingen av vindbelastningen på hus. Teoremet viser at det er en direkte sammenheng (relasjon) mellom trykk og hastighet. Vi definerer dermed et hastighetstrykk:

Strømlinjene rundt et hus gir et bra bilde av strømning og trykkforløp rundt huset. Se på skissen .

Krumningen av strømlinjene forteller oss hvor vi har overtrykk og hvor vi har undertrykk. På forsiden av huset beveger en liten luftpakke seg i en bane som krummer oppover. Dette tilsier at trykket nært huset må være større enn trykket lenger vekk (Husk: trykkraften opptrer som sentripetalkraft for luftpakken). Altså veggen blir utsatt for et overtrykk. På le-siden krummer strømlinjene til vinden nedover slik at det må være et lavere trykk der enn i lufta lenger opp. Denne veggen blir dermed utsatt for et undertrykk (eller "sug"). Bak huset dannes det hvirvler og luftbevegelsene er svake og det er derfor ikke er store trykkforskjeller der. Som en første tilnærmelse kan man anta at trykket i dette området er tilnærmet konstant og lik trykket en har ved mønet der strømlinjen "forlater" huset. Trykket inne i huset blir en mellomting mellom overtrykket og undertrykket.

Når trykk virker på et flateelement dA vil det oppstå en kraft dF som er proporsjonal med trykket ganger arealet dA av flaten. Trykkraften er rettet normalt på flaten og mot den. Klikk her for å se på en figur som viser trykkfordeling over to hus med forskjellige takvinkler. Krappe tak har overtrykk på vindsiden, mens flatere tak får undertrykk over hele takflata. Tallene på figuren er formfaktorer, som er definert fra formelen nedenfor.

Formel for kraften på et flateelement dA  pga av statisk vindtrykk: 

Norsk Standard (NS 3479) gir formfaktorer for forskjellige huselementer.

Oppgave 1. Statistisk beskrivelse av målt middelvind.
Oppgave 2. Beregning av vindbelastning